Bevissthet om egne og andres følelser

Hva kan foreldre bidra med?

Noen av de følelsene barn har erfaring med er glad, sint, redd og trist. Dette følelser som er lettest å gjenkjenne og skille fra hverandre, både i seg selv og på / i andre. 

Følelsesbevissthet er et område barn utvikler i samspill med andre mennesker og omgivelsene. Som med mye annet er dette ende lav den naturlige utviklingen når barnet er mellom 3-7 år. Imidlertid kan foreldrene være med på å forsterke den utviklingen. 

Hvordan støtte barnets utvikling?

I denne gjennomgangen tar vi utgangspunkt i disse punktene som ofte blir brukt for å forklare hva følelsesbevissthet omfatter:

• Å gjenkjenne
• Å tolerere og akseptere
• Å uttrykke med kroppen
• Å uttrykke med ord
• Mine og andres følelser
• Ulike type følelser
• Skalere ulik følelses styrke (for eksempel på en skala fra 0-10; hvor glad er du)

Vi velger å ta utgangspunktet i følelsene glad, sint, redd og trist. 

Å gjenkjenne egne følelser fra gang til gang er viktig. Samtidig er det også viktig å kunne gjenkjenne følelser hos andre. Dette er noe en kan snakke med barna om gjennom å bruke f.eks. bilder eller se filmer som på NRK Super. I mange bøker er det også uttrykk for følelser som kan brukes til å hjelpe barnet. En naturlig del av denne gjenkjennelsen er hvordan følelser nettopp uttrykkes.

Følelser er noe en uttrykker med kroppen. Det som gjør at en gjenkjenner en følelse er jo nettopp det at man viser følelsene fysisk gjennom væremåte og kroppsholdning. Hvordan noen som er glade ser annerledes ut enn noen som er lei seg, vil være en måte å fokusere akkurat dette aspektet. En annen måte å uttrykke følelser på er gjennom ord.

Følelser er også noe som uttrykkes gjennom ord. Det finnes mange ord for den samme følelsen. I faktaboks 1 under er det satt opp en liten oversikt. Poenget er ikke å lære barna alle synonymene for eksempelvis redd, men mer å ha noen i bakhånd, og å bruke dem der det er naturlig. Det vil være med på å utvide ordforrådet hos barnet, samt nyansere måten de kan bruke følelsesord på. Rasende er nesten det samme som sint, men også litt mer. På samme måte er yr å være glad, men også noe mer.

Følelser er noe vi ikke kan velge å ha eller velge å ikke ha. De bare kommer. Derfor må følelsene aksepteres og tolereres som de er. Ingen følelser er feil. På samme måte er ingen følelser mer riktige enn andre heller. Dette viser voksne gjennom å selv snakke om egne følelser. På den måten viser en barnet at en har dem og at de også hos den voksne kommer i ulike sammenhenger. 

Egne og andres følelser er som nevnt tidligere gjenkjennbare utfra hvordan andre oppfører seg og hvordan de reagerer. I dette ligger at alle har dem. På samme måte som at vi må godta at vi har dem, må vi også godta at andre har dem.  Å normalisere bruk av følelser i det daglige i form av ord og uttrykk vil være med på å hjelpe barna til å godta at de er der og gjøre dem til en naturlig del av det å være meg. 

Ulike typer følelser er knyttet til ulike typer situasjoner. I faktaboks 2 under er det satt opp noen følelser og ulik energi. Følelsene gir ulik lyst til å gjøre. Er en glad så har en også mye god energi, slik energi gir lyst til å gjøre masse og kanskje også lyst til å tulle og tøyse.

På den andre siden vil det å være lei seg også være knyttet til noen situasjoner, og gi energi på en annen måte enn når en er glad. Her er det muligheter for å snakke med barna om hva de får lyst til å gjøre når de er ... , eller hva er det best å gjøre når en er ... . Kan det å bli tullet med når en er lei seg gjøre at en blir mindre lei seg eller at en blir enda mer lei seg?

Til sist vil vi også si noe om skalering. Det er forskjell på det å være glad og hoppende glad. Følelser har slik sett ulik styrke. Nært knyttet til denne bevisstheten er det at ulike situasjoner, som over, også gir følelser med ulik følelsesstyrke.

En kan bli redd når en møter på en hund sammen med foreldrene, men kjemperedd når en er alene. En blir hoppende glad når en får høre at en skal på ferie til Danmark, men bare litt glad når en skal bli med til mormor. Nå ble en kanskje kjempeglad da en var hos mormor fordi hun kom med jordbær og is!

Slik er det også med trist og sint. Denne bevisstheten er viktig når det kommer til å regulere følelser. En kan kanskje ikke gjøre så mye med redselen, men det går an å gjøre noe så en slipper å bli kjemperedd. Å si fra til eieren av hunden slik at hen passer ekstra på, kan gjøre redselen noe mindre. Å snakke med barna om ulike styrke på følelser, og hva det er mulig å gjøre for at styrken skal bli mindre, vil være med på å hjelpe barna i egen utvikling av kontroll. 

Hva med litt eldre barn?

Når man blir eldre vil både situasjonene som utløser følelsene og følelsene bli mer komplekse og sammensatte. Stress og press knyttet til venner og skolearbeid, opplevelser av ensomhet og det at en ikke er god nok gir opphav til et mangfold av både følelser og reaksjonsmønstre. 

Sinne, frustrasjon og fortvilelse er også en del av det å vokse opp. Vi snakket i den forrige økta om det å bekrefte følelser. Det er det samme som gjelder her. Man kan aldri "fjerne" hverken situasjonen som utløser, eller de opplevelsene og følelsene en sitter igjen med etterpå. Vi kan imidlertid være der og bekrefte følelsene, for deretter å se om det finnes noe de selv kan gjøre for å regulere eller om en som forelder kan bistå på noe vis.

Til ettertanke

• Kan du kjenne forskjell på litt glad og kjempeglad og hoppende glad?
• På hvilken måte kan du bruke det i dialog med egent barn?
• Tenk på en gang du selv klarte å kontrollerte egen redsel eller eget sinne?
• Er det noe i måten du selv taklet dette på som du kan bruke med tanke på ditt barn?