04

Sosial og emosjonell læring

Meg selv og de andre

Noen trenger tid til å bli vant til å være sammen med andre, mens andre kan bli godt kjent med en hel lekeplass på tre minutter! Det betyr bare at noen trenger mer tid på å øve seg, og å få gode opplevelser og erfaringer sammen med andre. 

Mindre barn

For å kunne være sammen med andre, er det en fordel å kunne se verden fra flere enn sitt eget ståsted. Her kan særlig små barn kan ha en del utfordringer. De har nok med seg selv og klarer ikke alltid å forholde seg til andre på en empatisk og omsorgsfull måte.

Empati kan ta tid å utvikle. Ingen er født med innsikt i å ta hensyn til andre, vite at andre har følelser, ønsker og interesser akkurat som en selv. Dette er noe det trengs å øves på, og det er helt normalt. Dette kan heller ikke trenes på i isolasjon, men må trenes i samspill med andre.

Ulik interesse for andre

Man kan gå frem på forskjellige måter når man skal prøve å skape interesse for andre i barnet. En måte er å gjøre barnet oppmerksom på andre, hva de holder på med og spørre om ikke barnet også har lyst til å gjøre tilsvarende.

Nå er det slik at mange barn ikke trenger en slik «forsterking». De går til de andre av seg selv, mens andre barn er slik at de trenger lenger tid. Det finnes ingen annen vei enn å gjøre dem oppmerksomme på andre, i kombinasjon med å ta initiativ til å gjøre aktiviteter sammen med både egne og andre barn.

Gradvis vil barna oppleve at også andre kan ha noe å bidra med. Vi må oppleve at vi trenger andre, og at disse andre har noe og kan noe som kan være interessant for oss.

Slik er det også den andre veien. Jeg har noe eller jeg kan noe som er interessant for andre. Det må selvfølgelig de andre inviteres med på! Den voksne kan godt ta initiativ. Dersom det var enkelt den andre veien; å ta imot noe fra andre, kan det ofte være vanskeligere å dele med seg.

Samspill og konflikt

Der det er samspill, er det også konflikter. Noen hevder at våre første fire leveår er den mest konfliktfylte perioden i våre liv. Det er forståelig sett i forhold til at evnen til å løse konflikter ikke alltid er utviklet like godt. Det krever en god porsjon innlevelse for å klare det på en god måte.

«Hvordan tror du det var for de andre da? Hvordan ble det for xx når du gjorde sånn? Hva tror du xx følte når det skjedde?», er måter å øke deres bevissthet for andre. Det hjelper ikke alltid å irettesette barnet. Det betyr ikke det samme som at en ikke skal begrense barnet.

Man skal være tydelig når det trengs, og også ta tak når det trengs. Ikke minst for å beskytte de andre.

Å ta i med utestemme har den effekt at det sannsynligvis kommer en skvett i buksa fordi en blir redd. Å bli redd er ikke det samme som å lære noe.

En lærer mer av å bli stoppet på en hyggelig måte, med anerkjennelse og forståelse. Det er nyttig å bli fortalt at det er helt greit å bli sint når noe skjer slik det skjedde, og samtidig bli forklart at det å slå gjør at andre får vondt og kan begynne å gråte de også. "Det kan jo skje med deg også".

Barn trenger å få hjelp til å løse opp i sine konflikter på en god måte. Mange kontroverser kan løses ved turtaking; "Nå skal hen først og så er det din tur etter det.". Atter andre kan løses gjennom å bidra med leketøy; "Kom, så henter vi en spade til deg også."

Læring og øving

Som forelder må man ikke glemme at barna lærer mens de er i samspill. Det betyr at det kan ta litt tid før det de lærer tas i bruk. Det at de ikke tar i bruk, betyr vanligvis at de ikke har lært det ordentlig ennå. De trenger altså å få øve seg.

Det å kunne noe i teorien, betyr ikke nødvendigvis at en gjør det i praksis. Da er det bedre å forklare en gang til, enn å bebreide dem for at de ikke gjør slik vi tror de har lært.

Eldre barn

Når barna blir eldre, kan mange foreldre ha bekymring for om ens barn har noe nettverk. Det er ikke så enkelt å finne noen som matcher en selv. For noen kan det være så enkelt som at man liker samme aktivitet, for andre kan det stikke dypere og være mer komplisert. Det kan gå på det å finne noen som matcher med tanke på en mer snever interesse eller engasjement som går utover fotball eller friidrett.

Når er det vanlig å knytte nære bånd med andre?

I utgangspunktet bør en som forelder tenke at ens barn har et nettverk. Klassen og skolen er et slikt nettverk. Det kan også være nettverk knyttet til fritidsaktivitet eller sosiale medier. Det at en ikke har noen nære er ikke så uvanlig som mange kanskje skulle tro.

Noen knytter seg nært til andre fra de er ganske små, mens andre ikke får til det før de er godt opp i skolealder eller enda senere på ungdomsskole eller videregående skole. Andre knytter seg ikke nært til andre før militærtjeneste eller folkehøyskole.

Barn og unge må ha regien selv

Foreldres oppgave er å normalisere, men ikke å bagatellisere. En skal heller ikke gå i den andre motsatsen, som er å overreagere ved å pushe barnet til å gå over grenser det egentlig ikke vil krysse. Det kan handle om å invitere til selskaper, eller invitere ens barn med på andres. Alt med måte. Barn og unge skal støttes og hjelpes, men det er viktig at de har regien selv.

Snakk med barnet om aktiviteter

Spør hvis det er noe en lurer på som forelder, men ikke fordi en selv er bekymret. Utgangspunktet er barnets ve og vel. Barnet tolker at det ikke er bra nok hvis man starter med å si at en er bekymret. Det vil vi jo ikke. En bør heller ikke spørre på generelt grunnlag hvem barnet er sammen med. Veien inn er heller ved å nærme seg temaet gjennom de aktivitetene barnet er opptatt av.

Er man heldig, så er det noe en som forelder ikke vet så mye om. Gaming er et godt og vanlig eksempel. Da må barnet fortelle, og det gir rom for å stille dumme og uvitende spørsmål. En kan samtidig spørre om det er andre barnet spiller sammen med, om en snakker med dem, hva de snakker om og om det er andre i klassen som også spiller det samme spillet.

Barnet skal fortelle hvordan det er

Selvfølgelig kan en bruke samme strategi for andre aktiviteter, men utgangspunktet må være et ønske om at barnet skal fortelle hvordan det er – ikke foreldrene som skal si hvordan det skal være og hva som er normalt. Som oftest har ikke foreldrene fått med seg hele bildet.

Det kan det være til hjelp å vite at en kan ta med seg hvem som helst hjem. Å etablere og å opprettholde nære relasjoner er viktig. Husk også at det kan være at barnet ennå ikke har funnet noen det har lyst til å opprette en nær relasjon til. Enn så lenge.

Til ettertanke

  • I hvilke sammenhenger synes du det er enklest å løse konflikter med barn?
  • Hvordan kan du bruke det i andre litt mer vanskelige situasjoner?
  • Hvem kan du snakke med om dine bekymringer for egne barn?