01
Våre grunnleggende følelser
Våre grunnleggende følelser
Følelser kan vanskelig styres – de bare kommer. Ingen følelser er mer riktige enn andre. Barn blir flinkere til å gjenkjenne følelsene sine, og samtidig også mer bevisst i hvilke situasjoner de kommer.
Hva påvirker følelsene?
Ofte kan barn både bli mer sinte, mer redde, triste eller lei seg enn hva de så for seg i en situasjon. Derfor trenger de også å lære seg å regulere følelsene sine. For å kunne lære seg det, trenger de å forstå at det er en sammenheng mellom det de føler, det de tenker og det de gjør. Dette er viktige ferdigheter å trene på.
Vi vet at barn fra de er 6-7 år er i stand til å forstå at måten en tenker om noe som skal skje kan påvirke følelsene. Et enkelt eksempel er at de skal ha en vikarlærer i morgen. Tenker en at det er dumt fordi han eller hun ikke kjenner oss og derfor helt sikkert kommer til å gi mye lekser, vil det påvirke barnet annerledes følelsesmessig enn om en tenker at det blir gøy å bli kjent med en ny vikar. Kanskje han eller hun kan noen morsomme leker?
Hvordan kan foreldrene bidra?
Hjemme er nok det stedet hvor de fleste barn kan være seg selv både på godt og vondt. Det betyr også mye følelser.
Som nevnt er det er ingen følelser som er mer riktig eller mer feil enn andre. Det er nesten umulig å regulere barns følelser ved å be dem føle annerledes, eller å si at noe som ga mye følelser ikke var ment slik. Det samme med tenking.
Men det kan være til hjelp for et barn om foreldrene spør dem på en måte som viser dem at det er en sammenheng mellom følelser, tanker og handlinger.
En måte å gjøre det på er gjennom filmer og bøker beregnet på aldersgruppen. Spørsmål en kan stille kan være:
- Hva tror du xx (karakteren i boka eller filmen) følte når det skjedde?
- Hva tror du xx tenkte?
- Tror du følelsen ble sterkere eller svakere når xx tenkte slik?
- Hva var det xx gjorde?
- Tror du xx kunne gjort noe annet dersom han hadde tenkt annerledes?
- Hvordan kunne xx ha tenkt?
Det vil selvfølgelig ikke være mulig å stille alle spørsmålene på en gang, men kanskje noen nå og andre en annen gang.
Det at barn er seg selv hjemme på godt og vondt, vil ofte bety mye følelser. Følelser knyttet til noe som har skjedd enten på skolen eller på fritidsarenaene. Det kan være at noe har gjort barnet lei seg, trist eller sint. Og at en kanskje selv har gjort noe som ikke var så smart.
Å ha mulighet til å få fortalt det til foreldrene er viktig. Ikke for at foreldrene skal løse konflikten eller det leie som har skjedd, men mer for å bistå i å nøste opp i det som har skjedd.
Å bare lytte til det barnet sier kan være til god hjelp. Det gjør at barnet selv bedre blir klar over hva som har skjedd. Foreldrene kan stille spørsmål for å klargjøre det som skjedde, og for å hjelpe barnet til å se sammenhengene.
Kanskje det er sammenheng mellom det at noen slo en og det en selv gjorde i forkant? Hva skjedde, hva gjorde du da og så videre er gode måter å spørre på. Ofte vil barnet selv i løpet av en slik samtale finne svaret eller løsningen. Foreldrene kan bidra med spørsmål som:
- Hva kan du gjøre med det?
- Er det noe du kunne hatt gjort annerledes?
- Hva om du prøver å gjøre det neste gang?
- Kan du be noen om hjelp?
- Kan jeg hjelpe deg på noe vis?
Ved å spørre slik hjelper foreldrene barna til selv å ta ansvar og selv finne frem til løsningene. Når barnet har gjennomført noe av det som ble foreslått, kan foreldrene godt spørre om hvordan det gikk. Gikk det ikke så bra, kan en godt spørre om det er noe annet som kunne vært bedre å gjøre. Gikk det bra, så er det tommelen opp!
Til ettertanke
- På hvilken måte møter du dit barns følelser?
- Kan du spørre om hvilke tanker barnet har når det føler slik?
- Hvordan vil barnet reagere dersom du spør om det er noe du kan hjelpe til med?